En evig kamp mot eksem

Storesøster melder at hun har det bra på Gran Canaria, uværet som har herjet den siste uken har vært lokalisert mer mot nord. Været har vært litt mer ustabilt enn man er vant til i sør, men de har alikevel hatt varme dager, med sol og bad. Hun har noe eksem som må følges opp av sykepleieren hennes med kortison smøring, men jeg håper det ikke tar lang tid før huden er frisk.

Her hjemme er det desverre mye eksem igjen. Med fare for at jeg gjentar meg selv mye om dagen må jeg bare presisere at vi er så lei. Tørr hud, infirsert hud, bad, bandasjer og smøring i tide og utide. Klær og sengetøy som er fulle av krem og blodflekker etter kloring. Lillebror som får dårlig samvittighet hver gang har har kloret opp huden sin. "Jeg klødde bare litt, det var ikke meningen å klore opp "

Men vi prøver å holde humøret oppe. Han har blitt stor, men trenger helt klart Søskenmamma sin hjelp til å følge opp vår "medisinering" som er krem, noe mange mener hverken er så farlig eller livsnødvendig. Les: politikerne !!!!

Tenk om atopikere hadde fått forståelse for at krem er deres daglige medisin som de må "ta" for å ikke bli syke. Det er min drøm og ønske for fremtiden. Det er bading, smøring med kortisoner og fuktighetskremer, bandasjering og kløestillinde medisin ( som forøvrig ikke hjelper sier Lillebror ). Ikke minst masse kløe og smerte. Tenk om ungene kunne tatt en medisin fast for å holde seg eksemfri. Denne medisinen ønsker vi oss.

 

 

 

Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem