mandag 30. november 2015

Eksemskole på Rikshospitalet, Oslo

Onsdag i forrige uke var det tid for dag to av høstens siste Eksemskole på Riksen og jeg byttet ut kontorjobben min i noen timer for å snakke om å ha barn med eksem.

Hadde lagt opp mine 30 minutter litt annerledes denne gangen i håp om å ikke "glemme" masse som jeg mener er viktig å dele. Jeg gikk ut derfra litt på overtid, men ganske fornøyd med ny taktikk. Håper at deltagerne fant innlegget nyttig og at Eksemskolen kan gjøre hverdagen deres noe lettere.

 
Til info: 
Neste Eksemskole  er satt opp våren 2016.

Første gruppe: 2. februar og 9. februar
Andre gruppe: 13. april og 20.april

Mange barn og unge med astma og allergi og deres pårørende har behov for å vite mer om å mestre sykdommen, behandling og å møte andre som lever i tilsvarende hverdag. Et tverrfaglig team bidrar med sine fagkunnskap.
Merk dere at det ofte er venteliste på kursene.
...

Eksemskole for foresatte til barn med atopisk eksem

2-dagers kurs i regi av Hudavdelingen og Lærings- og mestringssenteret.
Tid: holdes 4 ganger i året, tidspunkt blir satt opp fortløpende.
Sted: Villa Derma, Rikshospitalet.
Det blir foredrag av både lege, sykepleier, psykolog og sosionom.
Noen av temaene som blir tatt opp, er:
  • Fakta om atopisk eksem
  • Behandling og forebygging
  • Å leve med barn med atopisk eksem
  • Hjelpetiltak og stønader
Se vedlegg for mer program. Påmelding skjer ved henvisning fra egen lege. Henvisningen merkes med eksemskole og sendes:

Seksjon for hudsykdommer, Avdeling for revmatologi, hud og infeksjonssykdommer, Oslo universitetssykehus HF, postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo.
Spørsmål kan rettes til:
Hudpoliklinikk

Stina Gundersen, Ass. Enhetsleder                               
Tlf: 23 07 24 42 Hud poliklinikk. sgunders@ous-hf.no

Kilde: http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/aktiviteter_/Sider/eksemskole-for-foresatte-til-barn-med-atopisk-eksem.aspx

tirsdag 24. november 2015

Tar bort alle produkter med Cyclopentasiloxane ( silikoner )

Kortisonfrykt og parabenfrykt, nå skal vi visst også få siliconfrykt.

Apotek AB, som du blant annet finner på Töcksfors Shoppingcenter i Sverige, tar bort alle produkter med Cyclopenta siloxane ( silikoner ). 

Dette fikk min pappa beskjed om da han skulle handle Ceridal lipogel til min mamma for noen uker siden. Mamma som er mye plaget med eksem rundt øynene er helt avhengig av denne kremen morgen og kveld for å forebygge eksem, og ble såklart ganske stresset da hun hørte dette og ble redd for at dette produktet skulle gå ut av produksjon. 

Jeg har vært i kontakt med GlaxoSmithKline som er leverandør at Ceridal i Norge og de kan avkrefte dette. 

Det er KUN Apotek AB i Sverige som har valgt å ta vekk absolutt alle produkter som inneholder cyclopenta siloxane og velger å se bort fra EUs vitenskapelige komité SCCS, som sier i deres studie att de silikoner som brukes i dag er sikre. EU eksperter har vurdert at en bodylotion som inneholder 92% cyclopenta siloxane ikke er trygg. De fleste produkter inneholder en mye lavere mengde av cyclopentasiloxane,  inkl. Ceridal.

KTF som er Kemisk Tekniska leveradtørførbundet i Sverige, skriver på sin hjemmeside :  Apoteket AB är onödigt försiktiga kring cykliska silikoner. KTF följer noggrant vidare forskning om dessa ämnen. Mer kunskap är oftast bästa sättet att överbrygga olika uppfattningar i vetenskapliga frågor.

Les mer om denne saken ytterligere via disse linkene under: 

Det blir spennende å følge med på Eu sin vitenskapelige komité og deres studie, som ved nåværende tidspunkt kun er et utkast. En nye studie skal publiseres senere.

Ceridal lipogel kommer nok til å fortsette å bli mammas favorittkrem og Søskenfamilien kommer også til å fortsette å bruke denne kremen.  Spesielt på denne årstiden er dette vår redning til tørre øyelokk og andre tørre områder i ansiktet. 



mandag 23. november 2015

Barn som får skyldfølelse over eget sykdomsutbrudd

At barn skal få skyldfølelse over egen sykdom er jo bare helt feil og det er fryktelig vondt som foreldre å høre at de noen ganger tenker disse tankene.

Det kan være at huden har blitt klort opp i løpet av dagen/ natten  og da prøver de å forklare det bort. De bare koste og så begynte det å blø. De kom borti noe og huden revnet opp. Snublet og fikk sår. Har klødd om natten uten at de visste om det.  Dette er IKKE deres feil. Dette trenger INGEN unnskyldning. Men barna forstår ikke nødvendigvis dette. De blir lei seg og skuffet, og får raskt skyldfølelse.


Barna våre har levd med eksem hele livet sitt og de lærer å leve med sykdommen hver eneste dag. Når de nå er ungdom, nesten begge to, så føler de mer på oppturer og nedturer som vi foreldre har levd med og lært å takle gjennom alle disse årene. Nå er dette det viktigste vi kan lære de, den psykiske delen av å ha en kronisk sykdom.


De må lære seg å takle de kjipe dagene hvor eksemen blomstrer og utslettet blir hissig.  De må lære seg konsekvensene av å ikke følge opp smøring på skolen, eller smører godt nok om morgningen. Det er tøfft, men det er veldig viktig at de tar mer og mer ansvar for sin egen smøring. 

De er så klart ikke overlatt til seg selv når det gjelder dette. De kan på ingen måte ha ansvaret for hele sin behandling når de er 12 og 14 år . Selvom NAV mener dette. ( les: NAV har gitt avslag på storesøster sin hjelpestønad ) De blir dessverre raskt nok "voksne" og da må de faktisk kunne dette. Før eller siden skal de ut verden alene, uten smøremamma og da må vi ha utstyrt de med mest mulig erfaring, slik at de er klare. 


Barn og ungdom trenger veiledning og hjelp til daglig behandling. Selv om de begynner å bli ganske selvstendige på daglig smøring, så trenger de hjelp. Hjelp med smøring av rygg, Hjelp til behandlings bad, Hjelp til kortisonbehandling, Hjelp til omslag. Hjelp til smertestillende. Hjelp til bandasjering. De trenger omsorg og forståelse. 


Det har blitt vinter og dette er en tøff tid for mange atopikere. Lillebror er intet unntak. Dessverre viser dagens innlegg  bilder av  hendene til lillebror slik som de ser ut i dag. Kvelds stellet innebærer litt ekstra behandling utover fuktighetskrem. Alsolomslag, kortison og bandasjering er helt nødvendig.  Ekstra kos og prat er det også behov for da det ikke er like lett å ha så masse utslett på hendene. Spesielt nå i 7. klasse og med et  juleball som nærmer seg.  


Men en ting er iallefall sikkert  - det er ikke lillebror sin feil at eksemet er på retur. 

lørdag 21. november 2015

4 uker er over - storesøster er hjemme igjen

Onsdag kveld ankom ungdommen Gardermoen med flyet fra Gran Canaria. 4 uker behandlingsreise var over. Storesøster har hatt en fantastisk tur og fått et minne for livet.

De kom ut fra ankomsthallen nærmest en etter en, noen raste videre til ny avreise til neste fly, noen ble fraktet videre til hotell for å vente på videretransport torsdag morgen mens andre ble hentet på flyplassen.

Det ble mye følelser for ungdommen, og storesøster var ikke noe unntak. Ungdomsgruppen har gitt mange nye vennskap på tvers av landet, og det var veldig trist å si farvel.

Mange tårer ble felt denne kvelden, triste tårer da man måtte ta farvel med nye venner - for storesøster ble det ekstra mye tårer og følelser da bestevenninnen møtte henne på flyplassen.


Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem

onsdag 18. november 2015

Portrettintervju publisert på Aftenposten.no

Jeg ønsker å gratulerer min niese med publisering på Aftenposten.no Si D i dag, med sitt portrettintervju av storesøster som først ble publisert her på bloggen 11. November 2015. 

 Her finner du publiseringen på Aftenposten.no Si D:
 http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Emilie_-ei-jente-med-sta-pa-vilje-8241719.html 

Ekstra moro at Aftenposten la ut dette på toppen av deres hovedside med stort flott bilde av jentene. 


 

Jeg er såklart uendelig stolt tante i dag og morshjertet er ganske stolt av datteren som står frem på denne måten også. Håper dette kan være til nytte for andre som lever med atopisk eksem.

Det at Aftenposten ønsket å dele denne teksten er ganske stort. Ikke bare betyr historien så mye og rører mange, man at det går an å gjøre en nynorsk skoleoppgave så betydningsfull kan gi inspirasjon til økt skrivelyst hos andre ungdom. Tusen takk til Aftenposten.


Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem  

Tid for hjemreise for ungdomsgruppen

I dag er det 4 uker siden storesøster sin avreise til Gran Canaria. I 4 uker har hun bodd på Valle Marina, Gran Canaria med denne ungdomgjengen under. I 4 uker har hun fått et pusterom fra eksemhverdagen her hjemme, med daglig behandling av sol og saltvann. Nå er det tid for hjemreise.

Hjem til venner, dansing, skole og familien. Disse 4 ukene har gått fort og det føles nok enda raskere for storesøster som har hatt et utrolig flott opphold på GC. Ungdommen har hatt et tett program ved siden av skolen, og de har deltatt på mange aktiviteter. Det blir nok ikke å lett å si farvel på Gardermoen i kveld, da storesøster har fått mange nye venner fra hele landet.

MEN det skal nok bli godt å komme hjem også, det er mange her hjemme som savner storesøster  og som gleder seg til at hun kommmer hjem.  Vi gleder oss i allefall til å se jenta vår.

Den Norske skolen på Gran Canaria publiserte denne saken om ungdomsgruppen 09.11.2015.
Klikk her for å komme til deres nettside.


Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem

fredag 13. november 2015

Tusen takk for deres engasjement og tilbakemeldinger.

Kjære alle sammen som tok seg tid til å klikke seg inn på gårsdagens innlegg og leste min nieses portrett om storesøster.

Tusen hjertelig takk for alle deres likes, delinger og hyggelig kommentarer på Facebook. Vi alle tre er ydmyke og helt målløse over responsen som innlegget  " Emilie, ei jente med stå-på-vilje" et portrett om hverdagen med atopisk eksem - har fått.  Det er så utrolig flott at skoleoppgaven til min niese klarte å røre så mange av dere og sette fokus på en alvorlig " stille" lidelse som EKSEM.

TAKK.

 

Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem 

onsdag 11. november 2015

" Emilie, ei jente med stå-på-vilje" et portrett om hverdagen med atopisk eksem

Storesøster Emilie 14 år har  bidratt til et skolearbeid som kusinen hennes Mina 16 år har hatt på skolen.  Denne uken fikk jeg til sendt portrettet Mina har skrevet i faget nynorsk om Emilie og hennes hverdag med eksem. Jeg lå på Anfi stranden da jeg leste dette og tårene rant bak solbrilleglassene. 

Er så utrolig stolt av min niese og hennes skriveegenskaper. Du er utrolig dyktig Mina og jeg takker for at du og Emilie lar meg dele din portrett oppgave. Håper mange tar seg tid til å lese dette. 




Emilie, ei jente med stå-på-vilje.

«Kløen kan vere så intens at det er vanskeleg å fatte for andre». Dette er eit sitat henta frå Allergiviten.no, men kunne like gjerne vore uttala av Emilie Hansen-Nymoen. Vi sit på rommet hennar. Ved eine veggen står ein open koffert. Oppi kofferten ligg nokre t-skjorter og eit par shorts, sjølv om det er mørkt ute, og hausten er kome langt. Ikkje mykje som minner om sommar utanfor vindauga lenger, men Emilie skal likevel oppleve sol og varme. – I morgon reiser eg, eg både gler meg og gruar meg, seier Emilie med eit lite smil. Samtidig ser eg ei rørsle da eine handa varsamt klør ein flekk på halsen.

Emilie er 14 år, og kusina mi. Heile livet har ho slite med atopisk eksem. Atopisk eksem er ei hudliding som mange menneske har, fleire barn enn vaksneStadig fleire får ein slik type eksem, og om lag 20 prosent av alle barn har denne hudsjukdommen.
-Kvifor trur du at du blei ramma av desse plagene? Emilie kastar eit raskt blikk på eit bilde på veggen. Det er eit familiebilde, to vaksne og to barn, ein gut og ei jente. Jenta er Emilie.          - Eksem kan ramme alle, men vi veit at eksem er arveleg. Min far har slite med eksem, det same har onkelen minEg har nok arva desse plagene dessverre. Mykje kan påverke eksemplager, mellom anna mat, vaskemiddel, klima med meir, men for meg er det nok arven som har spela inn. Eg har slite med eksem så lenge eg kan hugse. Bilete frå eg var berre babyen viser ei lita jente med mange raude flekkar på huda. I tillegg har eg ein bror som er tre år yngre enn meg, og han har fått akkurat same problema. Det går mykje i kremar og smørjing her i huset. Stemma hennar blir litt lågare, og Emilie blunkar raskt eit par gongar.

-Du seier du smørjer mykje, er det ein viktig behandlingsmåte? Emilie begynner fortelje igjen. Det er tydeleg ho veit kva ho snakkar om. Orda kjem raskt, dette kan ho.
- Å tilføre huda fuktigheit er veldig viktig. Eksem og kløe skyldast ofte tørr hud. Her heime har vi nok brukt mange, mange kilo med fuktigheitskrem i løpet av åra. I tillegg er også andre typar behandlingar viktig, spesielt når huda er infisert. Fleire gongar har eg klora meg til blods, og da oppstår det infeksjonar. Da må andre typar behandling til. Da må eg smøre med kortison. Å bade i grønnsåpe eller ta eit KP bad er også fint, i tillegg bruker eg noko som heiter Tubifastbandasjar. Det er lange bandasjar med krem inni. Men eit anna viktig triks er å klippe negler heilt kort og å sove med vantar. Eg er fin dame eg skjønner du, søv med kvite, fine hanskar. Emilie ler litt men det ligg ein alvorleg undertone der. – Eksembehandling tek masse tid, og ein bør ha mykje tålmod. Det er ikkje lett å få nok tid i kvardagen til god behandling. Kvardagen skal jo ha plass til skule, trening og vener også, ikkje bare sjukdom. Noko anna som gjer godt er sol og sjøbad. No er årstida her som ikkje er noko god for meg. Kulde og fukt er ikkje noko som eg og huda mi likerMen heldigvis skal eg no på tur. Behandlingsreise til Gran Canaria. Fire veker med sol, varme og sjøbad. Sjølvsagt blir det også skule kvar dag, men i eit anna klima. Det som er litt spennande, er at dette er første gang eg reiser utan følgjesvein. No må eg reise åleine utan mamma eller pappa. Eg har vore på slik tur tidlegare, men da har det vore vesle broren min, mamma og eg. Da har begge to fått behandlingsreise med følgjesvein. Skal bli veldig rart å vere borte frå familie og vener i fire veker. Og eg kjem til å savne idretten min.

Rommet til Emilie er full av hyller med pokalar. Det glitrar i sikkert hundre blanke og store pokalar. På eine veggen heng det også eit stort bilde av ei jente kledd i glitrande og fargerik drakt med fjær på hovudet. Ho har også mykje sminke, og ser vaksen ut. Det er Emilie i aksjon når ho utøver idretten sin, ein idrett ho lever for, Freestyle dans. Vi blir sett på som rimeleg spesielle ja, seier Emilie med eit lite smil om munnen. Nokre meiner at dette ikkje er skikkeleg idrett. Årsaka til det er nok at freestyle blir prega av blingdrakter, mykje sminke og bruning. Men det er så mykje meir. Hard trening mange gongar i veka, styrke, presisjon, mjukheit, spenst og rytme. Samhald mellom utøvarar av idretten. Alt det som andre reagerer på, er berre det ytre, eit kostyme som følgjer med. Eg har halde på med idretten sidan eg var tre år, og eg starta å konkurrere da eg  var ti. No er eg på høgste nivå innan freestyle, eg dansar i eliteklassen. Dansen har vore fristaden min, eg føler meistring og eg kan gløyme sjukdommen for ei stund.

-Men korleis lar freestylen seg kombinere med eksem, all sminke, bruning og svette? Eg tenkjer på det ho allereie har fortalt, om vond og sår hud og rett behandling.  Emilie trekker pusten djupt, og eg høyrer eit lite sukk bli kvelt.
-Det er ikkje alltid lett. Sjølvkjensla blir ofte sette på prøve. Drakter som viser mykje hud er ikkje alltid like greitt når huda er sår og raud. Bruning med kremar høyrer med i konkurransar. Førre gang eg skulle konkurrere, blei eg forvandla til ein gepard da bruninga skulle på. Mange tørre flekkar ville ikkje ta farge. Eg såg ikkje ut, men kva skulle eg gjere. Med god støtte frå mor mi, greidde eg gå på golvet med heva hovud, eg fikk gjennomført og det gjekk bra. Eg lyg dersom eg seier det var lett, men dette er ein del av meg, eg kan ikkje tillate eksemen å styre livet mitt. Sveitte gir også svie i sår, men eg vil drive med denne idretten, eksemen kan ikkje få øydeleggje. Emilie er bestemt, stemma stødig da ho seier desse orda.

Eg ser på kusina mi. I ansiktet har ho raude flekkar og sår rundt munnen. Ikkje lett tenkjer eg når ein er fjorten år ogutsjånaden har blitt så viktig for mange. Men ho skjuler seg ikkje, ho er tilsynelatande trygg og sikker på seg sjølv. Eg må berre spørje, korleis ho eigentleg har det. – Mange ein gang har eg tenkt tanken, kvifor kan ikkje eg vere som alle andre, kvifor må eg ha eksem? Eg har også gråte mang ei tåre. Men det hjelper ikkje. Heldigvis har eg mange vener, både gutar og jenter som ikkje masar og spør. Eg har vore open om problema mine, eg har ikkje prøvd å gøyme dei. Eg har også idretten min som betyr masse, og ikkje minst ein familie som støttar meg. Sjølv med mykje vondt er også tilværet bra. Eg drøymer om at dette ein dag skal forsvinne, men eg må berre gjere så godt eg kan.

Emilie reiser seg frå senga ho har sete på når vi har prata. Hun går mot kommoden, tar ut ei kvit bukse og legg ho i kofferten. Hun tar med eit album tilbake frå hylla, og viser meg ei side. – Her har du meg, jenta med gode og vonde dagar. På eine biletet ser eg kvite klede raude av blod og ei jente full av sår og kloremerke, på det andre biletet ser eg ei glad og brun jente i berre bikini, kose seg på stranda med ei stolt haldning. – No blir det gode dagar. Gran Canaria ventar, og gir eit godt utgangspunkt for ein lang vinter. Eg vil sjølvsagt sakne vener og familie masse, men dette er behandlinga mi. Eg veit det gjer meg godt. Men no er det på tide å pakke, det er mindre enn eit døgn til flyet går. 

Emilie klør no veldig på eine handa. Eg ser ho prøver ikkje klø, men det er ikkje lett. Eg reiser meg, står litt og tenkjer, før eg berre må gi ho ein skikkeleg klem. Eg er stolt av kusina mi. Ho er sterk og lar ikkje sjukdommen få øydelegge. Ho kjempar seg gjennom kvar einaste dag, men no skal ho få gode dagar. Eg forlet ei jente i full sving med dei siste førebuingar etter praten vår, og følersamtidig ei viss audmjukskap over at eg sjølv ikkje har arva atopisk eksem av far min.

Skrevet av Mina Mathiassen-Nymoen, 16 år 
Oktober 2015



Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem 

mandag 9. november 2015

Fottur fra Puerto Rico til Anfi, møte med ungdommen på stranden.

Blir mye Gran Canaria oppdateringer her, og håper dere synes det er litt spennende. I uke går fort og i kveld har vi kun to hele dager igjen før vi setter oss på flyet hjem til Oslo. 

I dag var vi litt usikre på om det lot seg gjøre å gå fottur over fjellet til Anfi Beach pga Calima varslet. Til frokost så vi tydelig disen som lå utover havet.



Men som ofte ved slike varsler ligger støvdisen ute i havet og vaker.  Så det ble en kjempefin tur på oss fra hotellet til Anfi Beach. En god tur på 7,7 km som vi brukte 1 time og 50 minutter på. Tror leggene mine hadde godt av dette og nå i kveld er de nesten bra igjen.


Først går turen ned til Puerto Rico og opp igjen på den andre siden. Her er utsikten ned mot Jalla senterest, Angry birds parken og min favoritt -  fjellene. 

På samme topp har man også utsikt ned til den andre siden mot venstre som er Puerto Rico marinaen. Denne utsikten var så fin fra Los Teques, tidligere bosted for behandlingsreisegruppen med astma og eksem. 

Vi gikk videre ned trappene forbi Los Teques, som ikke heter dette. Stedet er nå under ombygging, og ryktene sier at det nå skal settes i stand til å bli luksusleilgheter.

Har mange minner fra disse trappene, Los Teques ligger høyt opp over marinaen og det var mange trapper for oss å gå hver dag til stranden. Men selv da vi var på vår første tur og lillebror bare var 3 år gikk dette egentlig veldig bra selv uten vogn. Her under er dagens "Los Teques" i full restaurering. 

Turen gikk litt ned igjen før vi karret oss opp den bratte bakken til Natural Park, et Ving hotell som ligger øverst oppe i fjellet over marinaen. Der begynner fjellstien til Valle Marina, som nærmest var obligatorisk å gå for oss voksne hver skoledag da vi bodde på Los Teques på bhr.  Jeg var alltid veldig glad i disse turene. Det tok oss i underkant av 40 minutter hver dag å hente ungene på skolen og det var godt å ha denne aktiviteten hver dag. 

Så var jeg tilbake på Anfi Beach, Et sted jeg har brukt utallige timer på med barna når vi har vært på behandlingsreiser. En utrolig flott strand som alltid innfrir. 

Det var utrolig godt å ta et langt bad etter turen, deretter legge seg godt til rette med en god bok. 
Ungdommen kom til stranden ved 15 tiden etter deres lunsj og de ble satt i aktivitet fra første stund. De ble delt i grupper og fikk i oppgave å lage sandslott. De holdt på en god stund og under er bilde jentenes resultat. De hadde litt badetid før de måtte tilbake til Valle Marina. 

Det ble  bare en raskt hils på storesøster i dag, men det var veldig hyggelig å se hele gruppen sammen. 


Mamma og jeg ble på stranden til over kl 1800. Det ble en utrolig fin kveld og med hver vår spennende bok var det vanskelig å løsrive seg. 


Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem 

Calima på vei innover Gran Canaria

Kilde: www.canariajournalen.no





Canariajournalen.no skrev det i går, at en tett støvdis var på vei til øya. Desverre var det et faktum da vi gikk til frokost i dag. En tydelig dis ligger ute i havet og over fjellene.

Etter hva canarijournalen melder vil dette vare resten av ferien. Vi får håpe det holder seg litt på avstand som vi har erfart mange ganger før og at tempen ikke stiger så mye mer.

Vi er klare for fottur over fjellet til Anfi Beach, og prøver nok å gjennomføre dette om ikke været endrer seg mye på veien. Ønsker dere alle en super mandag og ny uke.


Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem 

søndag 8. november 2015

Nydelig soldag og hyggelig middag med ungdommen

Først av alt sier jeg bare au, med et smil om munnen. Jeg kan bare konstatere at leggene mine er sykt støle etter trappegåingen fredag og bakkegåingen i går. At det går an. Jeg håper virkelig det hjelper på med en fjelltur i morgen.

I dag har vi hatt nok en nydelig dag her i Puerto Rico på Gran Canaria. Sol fra blå himmel i hele dag.
Vi har kost oss på hotellet i hele dag, på deres solseng området kun for de over 18 år. Vi har virkelig benyttet oss av all inclusive tilbudet med frokost og lunsj inkludert drikke i løpet av dagen.  Litt ok da vi hadde middagsplaner med storesøster i kveld.

Her kommer et par bilder fra hotellets bassengområde ( hentet fra ving.no ) samt et panorama bilde fra toppen og ned på Puerto Rico dalen. Voksendelen på bassengområdet ligger helt til venstre i bildet, på tuppen ut mot havet og det et eget boblebasseng.




I dag hadde ungdommen utflukt til Taurito park og hadde selv en super soldag med masse bading. De var veldig fornøyde med dagen. Vi voksne på besøk var veldig heldige som fikk låne de i kveld, da de egentlig hadde obligatorisk filmkveld. Men ettersom kommende uke blir fylt med aktivitet på kveldene var dette vår siste mulighet til å ta de med ut på middag.

Jeg hentet de i taxi og tok de med tilbake til Puerto Rico senteret som vi også kaller Jalla senteret. Da fikk de litt tid til å titte litt i butikkene og ikke minst spise seg gode og mette på god mat.Vi valgte restauraten Big horn, hvor alle ble skikkelig gode og mette.  Det var et par fornøyde jenter som vi leverte tilbake til Valle Marina i god tid til deres faste kveldsmøte kl 2100. Tusen takk for en hyggelig kveld jenter.




Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem

Amadores på oss voksne, Roque Noble på ungdommen i dag

I dag har jeg og mamma hatt en fantastisk dag på stranden.  Selv med utrolig støle legger etter 706 trapper opp og ned i går, gikk vi fra hotellet til Amadores stranden. Vi bor jo toppen av et fjell så uansett hvor vi skal må vi ned og opp. Ettersom vi skulle til Amadores og andre veien enn i går, gikk vi veien  - uten trapper.

Har skrevet det før men sier det igjen. Amadores er helt klart min favoritt strand - det er en flott strand som er bygd opp med en grovkornet sand som ikke klistrer seg til huden eller blir med deg hjem til leiligheten.

Vi gikk av gårde ved 11 tiden og var ikke hjemme før etter 17, så en lang fin dag med masse bading, sol og bok lesing.  Vi gikk hele veien hjem og opp  den lange bakken på kun 10 minutter, Stolt av mamma som hang på. Deilig å røre litt på kroppen en er veldig avslappende dag. 








Storesøster og resten av ungdommer har vært på fjelltur til  Roque Noble. Dette er Gran Canarias høyeste punkt med sine 1813 moh. Roque Nublo er en monolitt funksjon som er 80 m høy. Det er den meste kjente landemerket her på øya.





Ungdommen hadde en kjempetur med supert vær. Utsikten på toppen kunne nok ikke vært så mye bedre. Under står storesøster og ser over til Tenrife og fjellet Teide, Spanias høyeste fjell, 3718 moh.
























Her kan dere lese om fjellturen jeg og ungene deltok på når vi var på bhr i 2014

Følg Søskenbloggen på Facebook - https://www.facebook.com/atopiskeksem


fredag 6. november 2015

Utflukt til Mogan og møte med storesøster i dag

Endelig, i kveld fikk vi truffet storesøster. Vi møtte opp på Valle Marina der to jenter ventet på å bli tatt med ut på middag. ( Storesøster og hennes bhr venninne som hun ble godt kjent med allerede på tur i 2012.)  Det var deres største ønske, ut å spise mat. De rapporterer dessverre ikke om den helt store maten som blir laget på kjøkkenet på denne turen, mest sannsynlig pga av ny kokk.  Det går i diverse kyllingretter og pommes frites. I kveld hadde de grillkveld, med grillet kylling og pommes frites.  Vi tok de med ned til Anfi, der de til stor glede bestilte hver sin pizza. Vi fikk noen hyggelig timer med ungdommen før deres kveldsmøte kl 2100.

I morgen skal ungdommen på fjelltur til Roque Noble. Dette er Gran Canarias høyeste punkt med sine 1813 moh. Roque Nublo er en monolitt funksjon som er 80 m høy. Det mest kjente landemerket her på øya. 

Søndag hadde vi håpet at vi kunne ta de med på Amadores hele dagen, men de har lagt inn en sisteliten utflukt til badelandet Taurito Waterpark, ca 30 min kjøring fra Puerto Rico. Dette er et vannland med havbasseng og mange flotte sklier for barn i alle aldre. Det var iallefall det da vi var der i 2012. 

Som nevnt tidligere har ungdommer et tight program, vi får se om vi ikke tar en middag på søndag og om vi kan treffe de på stranden til uken, når de kommer ned etter skolen. 

Ellers har mamma og jeg hatt en kjempefin dag. Det har vært sol fra blå himmel. Mamma som er svak for marked, fikk valget mellom  marked i Arguineguin eller Mogan denne uken. Hun valgte Mogan så da ble det båttur til Mogan med marked og strand i dag. Her kommer et lite bildedryss fra dagen vår i Mogan. 
















torsdag 5. november 2015

Søskenmamma har ankommet Gran Canaria

Det har vært en lang dag når jeg nå sitter her på hotellrommet 2230 lokal tid på Gran Canaria. Dagen startet jo allerede kl 0400 i natt, med en flyavgang fra Gardermoen 0755.

Dette er en tur som jeg har ordnet selv og er ikke en del av storesøster sin behandlingsreise. Jeg reiser sammen med mammaen min og helt uten barn. Det er første gang, og det var litt spesielt å reise slik alene, men jammen meg ganske ok å bare kunne tenke på meg selv. Litt rart å reise fra lillebror bare.

Vi reiser med Ving og flyturen med Thomas Cook var en av de beste jeg har hatt. Vi har bestilt Sunnclass, og med det fikk vi flyseter langt fremme i flyet. Stort nytt  fly, med 2 + 4 +2 seter, god plass til bena, god mat ble servert og de hadde nye store skjermer i setet foran. Ingen bråk fra motor og ingen turbulens i det hele tatt.

Vi ankom Las Palmas, til sol og ca 24 grader. Gradene steg mens vi kjørte sørover mot Puerto Rico.
Fjellet og landskapet ved flyplassen bar preg av at det har vært mye nedbør, mye grønnt å se.

Vi har booket oss inn en uke på Ving hotellet Puerto Azul som ligger på en av høydene over Puerto Rico stranden. Dette er et hotell mamma har bodd  på 3 ganger tidligere, et all inclusive hotell hun er veldig fornøyd med. Dette er min første reise med all inclusive, så jeg er litt spendt på hva jeg synes om dette. 




Hotellet ligger høyt opp, med flott utsikt ned på Puerto Rico stranden og ut mot havet. Det er ca 700 trappetrinn ned til stranden.
Vi fikk akkurat den leiligheten som mamma hadde  håpet på etter at jeg hadde sendt inn et ønsket til hotellet. En endeleilighet med utsikt ut mot det blå havet og  ned til stranden. Så her er stemningen på topp. 


Formen er ikke helt på topp. Mye sykdom som gikk på rekka mi på jobbben denne uken, og det havnet dessverre hos meg før jeg avreise. Håper forkjølelsen forsvinner raskt med litt C vitamin og medbrakt solbærtoddy :) 

Storesøster hadde tett program i dag, men skole, strand og tivoliutflukt til Maspalomas i kveld. 
MEN i morgen kveld etter skole og strand, har hun og hennes venninne bedt å bli tatt med ut på middag på restaurant. Så da blir det det. Vi gleder oss masse til å treffe henne nå.