Kjære alle sammen som tok seg tid til å klikke seg inn på gårsdagens innlegg og leste min nieses portrett om storesøster.
Tusen hjertelig takk for alle deres likes, delinger og hyggelig kommentarer på Facebook. Vi alle tre er ydmyke og helt målløse over responsen som innlegget " Emilie, ei jente med stå-på-vilje" et portrett om hverdagen med atopisk eksem - har fått. Det er så utrolig flott at skoleoppgaven til min niese klarte å røre så mange av dere og sette fokus på en alvorlig " stille" lidelse som EKSEM.
TAKK.
Hei. Beundrer dere. Har dere prøvd homøopati har hjulpet meg og min familie. Et barn med astma allergi og en m eksem. Lykke til
SvarSlettHei Anonym, vi ikke prøvd homeopati, vi prøvde ut varmebehandling som et alternativ forsøk da ungene var mindre uten effekt. Godt å høre at dere har funnet noe som har fungert for dere, det er jammen ikke alltid lett. På et sett og hvis har vel vi også dette, men eksem ligger stadig og lurer.
SlettTusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, jeg vet at dette ikke er det letteste så det betyr mye. Hilsen Søskenmamma
Veit akkurat kva dette er. Mi eldste dotter er no 24 og var sidan ho var ca 1,5 plaga av den atopiske triade - astma, allergi og eksem. Ho er no fri frå eksemen men smører fortsatt av gammal vane - det som minner om gamalt mareritt er no til tider tørre parti, men vi ser kva innsida av f eks albua har vore utsatt for. Eksemen herja rundt på kroppen - å ja, det flyttar seg. Sår på haka ei tid, vart sår på huda over leppa ei tid. Har leppestiften sklidd ut, var ein kommentar som såra, men det var av ein uvitande (nok av dei) Klassa visste - gode vener er uvurderlig i denne alderen - og aktivitetar. Ha håp - og fortsatt smøre - og dra til Spania. Vi var der kvar sommar. God investering i helse. Kanskje det tar ein slutt - hos mi forsvann det gradvis frå 13-14 års alderen og framover. Lukke til! :)
SvarSlettHei Anonym, rart med det men godt å vite at man ikke er alene. Jeg husker da storesøster ble født i 2001 og raskt fikk sitt utslett hvor alene jeg følte meg. Internett og diverse forum har gjordt eksem mer synlig og lettere å komme i kontakt med likesinnede. Dette har vært en utrolig stor støtte for meg. For det er en tøff sykdom, selvom det "bare" er syk hud. Storesøster ER mye bedre og hun har lengre gode perioder. Mareritt som du selv beskriver, har vi gjemt unna og hverdagen går mye bedre for henne. Det hjelper så klart at ungene blir større og forstår hvorfor vi behandler. Det er tøffe unger vi har. Åpenthet, informasjon og opplæring tror jeg er utrolig viktig for å ufarliggjøre eksem og gjøre hverdagen til ungene mye lettere.
SlettSer stor pris på at du tok deg tid til å legge igjen en hyggelig kommentar. Det varmer.
Hilsen Søskenmamma